Kapittel 3 - personlig utvikling

Personlig utvikling er for meg en utvikling som skjer i samspill med andre; gjennom kommunikasjon, dialog, refleksjon, innsikt og bevissthet. Det handler også om erfaring, kunnskap, oppvekst og kultur, som Norland nevner i Gruppen som redskap for læring. Den personlige utviklingen får man gjennom erfaringer med seg selv og andre; "[...]gå ut på å bli bevisst på stadig nye områder, i forhold til familien, arbeidet, det større samfunn, etter hvert globale spørsmål som gjelder økonomi, kultur, tradisjon, religion, livssyn" (s.st. 2004:55). Det å være bevisst flyter også sammen med personlig utvikling. Bevissthet er å være bevisst på seg selv, mennesker rundt deg, omgivelsene rundt deg. Nordland skriver at det å snakke sammen i grupper er fruktbart for utvikling, og jeg vil si meg enig. Ved å lære om andre vil man lære om seg selv. I samtale med andre utveksler man følelser og meninger, og man kan vokse på å diskutere. Derfor mener jeg også at man kan hjelpe andre i deres utvikling ved å utveksle erfaringer og kunnskap. Det er også viktig, som Nordland nevner, at man ikke er apatisk, men viser omsorg (2004:62).

For å hjelpe andre med å utvikle seg personlig i undervisningen, kom jeg til å tenke på holdningsskapende drama som er en metode vi kan bruke i skolen for å skape holdninger til elever (f.eks. rasisme, mobbing, undertrykkelse osv.). Denne metoden hjelper elever å bli bevisst rundt temaer de kanskje ikke vil møte til vanlig, eller temaer som er relevante i hverdagen. Denne metoden krever også aktiv deltakelse fra både lærer og elev.

Kort oppsummert er personlig utvikling noe man erfarer gjennom livet, gjennom kommunikasjon med andre og bevissthet. For å hjelpe andre med utviklingen må vi være åpne for diaolog, og å snakke om egne erfaringer, kunnskap om meninger.